Det lønner seg med godt klauvstell

Av: Even Sjurrud, Østre Gausdal

Det lønner seg med godt klauvstell!

God klauvhelse og godt klauvstell er viktig for dyras trivsel. Forvokste klauver og klauver med unormal form vil gi dyra unødvendige plager og redusert trivsel. God trivsel er en viktig forutsetning for god dyrevelferd og gjenspeiler seg i økonomien. God trivsel gir bedre produksjon og bedre resultater. Rutinemessig kontroll og stell av klauver er derfor en lønnsom investering både i dyras trivsel og egen lommebok, og er et godt tiltak å gjøre i perioden rundt lamming.

Klauvas oppbygging og vekst
Klauvene har samme utforming på alle bein. Klauva består av ei innerklauv og ei ytterklauv. Partiet mellom klauvene kalles klauvspalta, og skal ha lys rosa, håret hud. Klauvas ytre del kalles klauvkapselen, og deles videre inn i klauvveggen, såle og balleparti. Den hvite linja utgjør overgangen fra klauvveggen til såla.
Klauvveksten skjer i hovedsak ved vekst av klauvveggen. Klauvveggen vokser noen millimeter i måneden, men påvirkes i stor grad av slitasje mot gangunderlaget. På harde underlag vil slitasjen være større enn på myke, og behovet for beskjæring vil ofte være mindre. Vekst av sålen samsvarer som oftest med slitasjen, og vil i utgangspunktet ikke være nødvendig å beskjære.

Oppbygging av klauva (Animalia, 2015)

Stell av klauver
Kontroll og stell av klauvene bør gjøres minst to ganger i året. Dersom det er dyr som halter, bør disse kontrolleres utover regelmessige rutiner. Beskjæring av klauvene skal kun gjøres ved behov, og utføres med omhu. Kraftig beskjæring av klauver vil kunne være uheldig. En grei huskeregel er å aldri beskjære til det blør. I tilfeller med kraftig forvokste klauver bør disse beskjæres gjennom flere omganger.
Det finnes flere ulike hjelpemidler for å lette jobben med klauvstell. Først og fremst er det viktig med godt utstyr til selve beskjæringen. Klauvsaks er det mest bruke beskjæringsredskapet til sau. Her finnes det ulike typer på markedet, og ei god saks er et godt alternativ for beskjæring av klauver. Enkelte foretrekker å bruke kniv, men dette
avhenger av erfaring. Til lettere pussing av harde klauver kan også vinkelsliper være et alternativ. I tillegg finnes det ulike hjelpemidler som forenkler håndteringa av dyra. Mange har godt utarbeidede, velfungerende rutiner med å sette sauene eller fiksere de i innredningen, men det finnes også spesifikke redskaper for håndtering av sau. Egne bokser hvor sauen vendes i «opp-ned»-posisjon er et fysisk besparende redskap, likedan enkle behandlingsstoler hvor sauen vippes opp i sitteposisjon. Velger vi å utføre klauvsjekken på drektige søyer bør dette gjøres i lavdrektighetsperioden, og tas hensyn til når vi håndterer dyra.
Beskjæringen av klauva skal gjøres med omhu. Start med å beskjære klauvveggen dersom den har brettet seg inn under sålen. Videre renses sålen for å få oversikt over klauvas tilstand. Klauvveggen skal ikke beskjæres helt ned til sålen, men ha igjen omtrent to millimeters lengde. Dersom klauvspissen er lang må også denne beskjæres, men ikke så kraftig at det starter å blø. Dette er i grove trekk de viktigste trinnene ved beskjæring av klauver hos sau.
Rutinemessig stell av klauver er ei god investering. Velstelte klauver og god klauvhelse er en viktig forutsetning for dyras trivsel. Kontroll av klauvene bør gjennomføres minst to ganger årlig. Behovet for beskjæring avhenger av flere ulike faktorer, og vil variere mellom individer. Ved behov skal klauvene beskjæres. Det finnes flere ulike redskaper og hjelpemidler til beskjæring av klauver, men uavhengig av hvordan vi velger å utføre operasjonen er det viktig å beskjære med omhu. Dette vil bidra til god trivsel hos dyra og god produksjon, som er viktige forutsetninger for å oppnå gode resultater.

Referanser
Animalia. (2015). Klauvsjukdommer og klauvstell hos sau. 07.02.2024.