Bedre resultater med fostertelling

Av: Even Sjurrud, Østre Gausdal.

Gjennomføring av fostertelling
Fostertelling bør gjøres mellom dag 40-70 i drektigheten. I praksis vil dette bety helst ikke mer enn 70 dager fra første parring, men samtidig 40 dager fra siste paring. Enkeltindivider som avviker fra hoveddelen av besetningen, bør ikke tas hensyn til. Dette er på grunn av fosterets utviklingsstadium, og muligheten til å telle antall foster. Dyra bør videre stå et halvt døgn uten fôring før telling, for å oppnå et sikrest resultat.

Tellingen gjennomføres av erfarne fostertellere. Disse har med seg nødvendig utstyr til å utføre undersøkelsen, men det lønner seg å være klar til fostertelleren kommer. Dette innebærer planlegging og klargjøring av dyreflyt og -håndtering, god bemanning, godt system for registering av resultater og ellers det som trengs for at gjennomføringen skal gå mest mulig effektivt og skånsomt.

Registrering av resultater
Et godt system for registrering av resultater er viktig. Fortløpende som søyene skannes, vil vi få vite hvor mange lam de har. Det finnes flere ulike måter å håndterte skanningsresultatene, og det viktigste er å ha et system som fungerer. Noen velger å sortere søyene direkte fra skanningen, andre gjør dette senere. Noen velger å notere manuelt, andre benytter lesestav. Bruk av fargekoder på søyene fortløpende som de skannes kan også være aktuelt. For medlemmer av Sauekontrollen, er det hensiktsmessig å registrere inn resultatene der.

Planlegging av fôringsstrategi
Fostertelling gir grunnlag for å legge en god fôringsstrategi i høgdrektigheten. I etterkant av fostertelling vil vi ha grunnlag for å gruppere søyene etter alder og antall foster. Rett gruppering legger grunnlaget for rett fôring. I første omgang bør dyrene grupperes etter alder: åringer, toåringer og voksne. Videre bør de ulike aldergruppene deles inn etter antall foster. I praksis vil det ikke alltid være like gjennomførbart å fordele søyene optimalt, men som hovedregel bør søyer med ett og to foster stå i egne grupper, mens søyer med tre og flere foster kan stå i samme gruppe. Åringer med flere enn to foster kan stå i samme gruppe som de med to.

Fostertelling skjer i lavdrektighetsperioden. Perioden fra paring til omtrent seks uker før lamming, kaller vi lavdrektighetsperioden. I denne perioden har søyene forholdsvis lavt energibehov, og vi bør ha som utgangspunkt å holde søyene i et jevnt, godt hold. I tidsrommet fra fostertelling fram til høgdrektigheten, bør vi derfor fortsette vedlikeholdsfôringa. Den siste tiden før høgdrektighetsperioden bør søyene gradvis tilvennes mer intensiv fôring, for å unngå ubalanse i vomma.

Fôringsbehovet varierer inn mot lamming. Søyer med få foster vil ikke ha like høyt fôrbehov som søyer med flere foster. Å bruke resultatene fra fostertelling som grunnlag for fôring i høgdrektighetseperioden, gir oss mulighet til å justere fôrmengden etter beste evne. Når søya kommer over i høgdrektighetsperioden, omtrent seks uker før lamming, øker fôrbehovet vesentlig. Samtidig reduserer plassen i vomma, spesielt hos søyer med flere foster. Avhengig av antall foster bør vi gradvis intensivere fôringa i høgdrektighetsperioden.

Adopsjon- og kopplamplanlegging
Fostertelling gir god oversikt. I tillegg til å gi oss oversikt over det totale antall lam som ventes, får vi oversikt over fordelingen av kullstørrelser. Dette gir oss mulighet til å planlegge adopsjoner for å jevne ut fordelingen og unngå kopplam. Vi vil også kunne bruke resultatene fra fostertellinga til å beregne et omtrentlig antall kopplam, med tanke på nødvendige innkjøp.